I et år har jeg arbeidet i administrasjonen i Opus Dei-sentret i Tallinn, Estlands hovedstad. Denne tiden har vært svært berikende for meg, både yrkesmessig og personlig. Og jeg har lært hva den kristne tro innebærer.

Først må jeg imidlertid si at jeg hadde store fordommer mot Den katolske kirke i alminnelighet og mot Opus Dei spesielt.

Jeg var påvirket av det jeg hadde lært i den ettersovjetiske skolen, både i historie og i samfunnsfag. Vi lærte der at religion var det samme som religionskrig, der menneskene ble tvunget til å bli kristne ved sverdets makt, og at man solgte avlatsbrev. Vi lærte at Kirken var en maktinstitusjon og alt dette gjorde at jeg egentlig ikke visste noe som helst om Den katolske kirke.

Fra den dagen da jeg begynte å arbeide i et Opus Dei-senter oppdaget jeg så mange vakre og utrolige sider ved den kristne troen som jeg aldri hadde trodd fantes.

I begynnelsen gjorde det stort inntrykk på meg hvor tålmodige og vennlige mine arbeidskamerater som alle tilhører Opus Dei alltid var. Aller mest ble jeg imponert over deres dype tro som viser at de har en kjærlighet og tillit til Gud der det aldri finnes den minste plass for tvil.

Jeg oppdaget ikke dette med det samme, men etter hvert. Det var først etter en tid at jeg kunne tro på det jeg så foran meg, at mine katolske kamerater hadde et så inderlig forhold til Gud. Jeg kunne se det hver dag ved måten de arbeidet på og hvordan de snakket med Jesus.

I disse månedene har jeg lært å arbeide og å gjøre det med kjærlighet og hengivenhet. I det minste har jeg sett bevis på hvordan det kan gjøres.

Når det gjelder selve troen har jeg kunnet se på den på en mer åpen måte, med større tillit og respekt. Mitt liv og mitt forhold til omgivelsene har blitt annerledes og det er først og fremst vår Herres verk. Jeg tror at også at Opus Dei har spilt en viss rolle i denne sammenheng.

Jeg setter pris på Opus Dei. I vårt lille land er denne institusjonen som et lite glimt av lys.

Ved å utføre sitt arbeid diskret hver eneste dag gir Opus Deis medlemmer et utmerket eksempel og dette er til støtte og håp for mange mennesker.

Mari Vivian