”Snarere enn å bruke en spesiell karakteristikk, foretrekker jeg å si at kapellet for uavbrutt tilbedelse i vår menighet er en skatt. Alt begynte for fem år siden etter et initiativ fra den forrige sognepresten, kanskje med tanke på å få den eukaristiske tilbedelsen til å fortsette en viss tid... og nå har den vedvart i fem år, 24 timer i døgnet, 365 dager i året. Det er fantastisk å se hvordan folk kommer for å be, holde Herren med selskap... Den største tilstrømningen er ved solnedgang og ved daggry. I det siste har også mange kommet ved lunsjtid, de arbeider i nærheten, og når det er tid for lunsj, spiser de noe i all hast og kommer etterpå hit og ber.

Fader José Carlos er også kapellan ved Filosofisk fakultet ved Complutense-universitetet i Madrid og på et eldresenter i nærheten. Han er medlem av Presteselskapet av Det hellige kors og sier naturligvis: ”Jeg har det ikke kjedelig, absolutt ikke. Jeg har knapt nok tid til å ha en facebookside. I menigheten har vi en kommunitet som tilhører Neokatekumenatet, en gruppe som tilhører den karismatiske fornyelse, vi har trosundervisning for førstekommunion, for barn som har mottatt førstekommunion og for konfirmanter, og ekteskapsforberedende kurs... vi driver også en spisesal for eldre, der 25 personer får et varmt måltid hver dag, hver måned deler vi ut mer enn 300 kartonger med kolonialvarer til trengende familier, det er også en gruppe meget aktive personer som organiserer forskjellige aktiviteter, samlinger for anonyme alkoholikere, for anonyme spilleavhengige...”

Vi spør ham hvilken virkning den økonomiske krisen har hatt på hans menighetsmedlemmer, og han svarer at ”de 4 000 personene som tilhører menigheten er mest mennesker som har nådd en viss alder, og blant disse merkes kanskje krisen mindre enn for andre, selv om den merkes også her. For eksempel delte vi denne måneden ut 312 kartonger med kolonialvarer som Næringsmiddelsbanken har gitt oss, mens bare 14 ba om denne hjelpen samme måned i fjor.”

”Jeg vil gjerne forklare,” fortsetter han, for å dreie samtalen tilbake til det som ligger ham mest på hjertet, ”at menigheten finnes fordi folk oppdager at Kirken er en familie der alle blir tatt imot og møter omsorg, hver og en, ikke på grunn av det de eier, men på grunn av det de er. Det er fantastisk å være til stede når et menneske oppdager Kristus, og dette skjer ofte, Gud være lovet, ved dåpssamtaler eller til kommunion, når barna er nær sine foreldre og disse finner noe de har søkt uten riktig å vite hvor de kunne finne det. For eksempel har vi hvert år flere voksne som blir døpt.