Ulf Ekman: Paven har en rolle som hyrde og tjener for alle kristne

I 1983 grunnla den unge lutherske presten Ulf Ekman frimenigheten ”Livets Ord” sammen med sin kone Birgitta. Han var drevet av et ønske om at mennesker skulle finne en personlig relasjon til Jesus, og gi lekfolk verktøy for å evangelisere og tjene sin neste. Menigheten vokste ut av en pinsekarismatisk tradisjon der motstanden mot og mangelen på kunnskap om Den katolske kirke var stor.

Vitnesbyrd

I 1989 arrangerte Ulf et bønnemøte i forbindelse med pave Johannes Paul IIs besøk i Sverige. Der ba man Gud om å bevare landet mot en gjenkatolisering. Men Herren hadde andre planer: etter mange års oppdagelsesreise og kamp ble Ulf og hans kone Birgitta i 2014 tatt opp i Den katolske kirke. Vi stilte noen spørsmål til Ulf før pave Frans besøk i Sverige, og det var tydelig at han og Birgitta ville ta imot Den hellige far med mye kjærlighet og entusiasme.

I 1989 var du kritisk til pave Johannes Paul IIs besøk i Sverige. Hva betyr den hellige Johannes Paul II for deg i dag?

- Ja, da var jeg preget av protestantisk skepsis og frykt for Den katolske kirkes angivelige maktkrav. I dag ser vi faktiske ennå i en del frikirkelige media liknende tendenser i forbindelse med pave Frans besøk.

Pave Johannes Paul II var temmelig ukjent for meg på den tiden. Da jeg senere begynte å bli kjent med ham ble jeg meget overrasket, imponert og ydmyk når jeg innså hvor feil jeg hadde tatt og hvor fordomsfull jeg hadde vært. Denne åndelige giganten ble i stedet svært betydningsfull for meg. Det var ikke minst gjennom ham at jeg fikk øynene opp for den katolske troen og det endte med at jeg ved konverteringen valgte ham som skytshelgen.

Du hadde en gang vanskelig for å forstå Petersembetet. Hvorfor tror du mange protestanter har problemer med å forstå pavens rolle?

- Det finnes en utbredt frykt for hierarki som man mener egentlig er et maktkrav. Man er redd for ytre ordninger som man tror kan kvele Åndens liv og frihet. Siden man ser det kristne livet primært som noe indre og personlig, avviser man tanken på formidlig av nåde ved hjelp av mennesker. I tillegg finnes det et scenario fra reformasjonstiden der man også i dag ser paven og Den katolske kirke i apokalyptiske termer, som falsk religiøsitet og som en form for anti-Krist. Dette er en tragisk misforståelse. Med disse fordommene mer eller mindre rotfestet i sinnet er det vanskelig å forstå at paven faktisk er gitt sin rolle av Kristus, en rolle som ikke minst er enhetsskapende, som en klippe for Kirkens liv og tro og som en hyrde og tjener for alle kristne.

Hva er det som tilslutt fikk deg til å ta skrittet inn i Den katolske kirke?

- Det som virkelig tiltrakk meg var selve forståelsen av Kirken som var mye rikere og dypere enn det jeg tidligere hadde sett, dessuten hele det sakramentale synet på Kirken og troen. Da jeg innså at Kirken ikke bare vitner om nåden, men faktisk er bærer, beskytter og formidler av frelsens nåde, da kunne jeg ikke annet enn å si ja til den katolske tro.

Da du startet Livets Ord ville du gi lekfolk redskap og bevissthet om at de har et oppdrag til å evangelisere. Hvordan ser du på dette fra et katolsk perspektiv?

- Ja, det var et initiativ for å mobilisere og aktivisere lekfolk. Det er noe jeg har arbeidet med i hele mitt bevisste kristne liv. Lekfolket i Kirken er en slumrende kjempe, en uant kraftressurs som må mobiliseres. Jeg har satt pris på det jeg har lest av St. Josemaría Escrivá om hans syn på lekfolkets plass, dets apostolat og kall. Evangelisering er ikke store hendelser, men en daglig livsstil og det finnes så mye å gjøre for å inspirere og styrke katolikkers glede og frimodighet over det man har fått i evangeliet, Kirken og troen. Med enkle og hverdagslige midler kan man effektivt nå ut og dele troen med sine medmennesker, som ofte er mye åpnere enn man forestiller seg.

Hvordan kan man nå bedre ut med det kristne budskapet i det svenske samfunnet?

- Jeg tror lekfolket virkelig er en viktig nøkkel. Kristus vil gjennom oss komme inn i hvert menneskes verden, der de lever sine liv, sine utfordringer og livsspørsmål. Vi kan ikke isolere oss fra omverdenen, men vi må likevel våge å være annerledes, nettopp der vi er midt blant vanlige folk. Å organisere hverdagsevangelisering med enkle midler der vanlige svensker i avslappede omgivelser kan få oppdage troen, å styrke kristne familier, å fordype det kristne hverdagsfellesskapet som er så tiltrekkende for utenforstående i et hav av ensomhet og utenforskap, og å våge å være profetiske midt i samfunnet, vil ha en surdeigseffekt midt i en sekularisert ørken. Jeg tror det går, med Guds hjelp, å forandre Sverige.

Hva håper du pave Frans besøk vil bety for Sverige?

- Jeg t ror det er et viktig besøk, at pave Frans fysisk setter sine føtter på svensk jord, et av de mest sekulariserte land i verden. Peters etterfølgers nærvær er viktig og han bærer med seg noe spesielt til oss. Hans nærvær tvinger også både katolikker og protestanter til på ulike måter å regne med hverandre og nærme seg hverandre på en ydmyk og kjærlig måte. Dette skjer i bevissthet om at det finnes virkelige forskjeller, men at vår felles Herre vil at vi forenes i sann og synlig enhet med hverandre. Her er pave Frans et stort eksempel på kjærlighet og frimodighet.

Hva ville du si til paven hvis du fikk anledning til å snakke med ham?

- Jeg ville be ham om å mobilisere til bønn for Sveriges evangelisering og gjenforening i troen. Jeg ville spørre ham hvordan han rent praktisk ser på evangelisering i en sekularisert verden. Deretter ville jeg spørre ham hvordan han orker å bære det åk han bærer og hva som egenlig gleder ham mest og driver ham videre.