Troen i 20-årsalderen (9): Kristus i mitt liv

Ler Gud? Dan hadde aldri stilt seg dette spørsmålet før han prøvde å ha daglig kontakt med Gud, å se på Ham som en venn. Og ja, svarer han, Gud har sans for humor.

Å leve min tro betyr at Gud virkelig er tilstede når jeg gjør jobben min.

Gud er til stede når jeg er på øvelse. Og sørger for at jeg er klar over det faktum at uansett hva jeg gjør, så gjør jeg det for Gud.

Han er der sammen med meg, støtter meg. Og, ja, jeg synes dette er å leve troen din, å sørge for at troen din er der i alle deler av livet ditt.

Å finne ut av ditt forhold til Gud er en av de vanskeligste og en av de viktigste måter å komme i gang med en god bønn på. For jeg ville si at i mesteparten av livet mitt hadde jeg denne holdningen: “Jeg er i Guds nærvær.” På avstand fra Ham. En intens ærbødighet, men avstand. Det var ikke et personlig forhold. Det var mye at Han var Gud, og jeg en ussel skapning.

Og jeg tror at en av de viktigste måter jeg har utviklet mitt forhold til Gud etterpå er ved å innse at jeg kan være mye mer personlig med Ham. Jeg trenger ikke bare være ærbødig og ha ærefrykt for Ham.

Hvis du har et personlig forhold til Gud, er det bare å tilbringe en halvtime med din beste venn. Det dreier seg ikke om å sitte i kirken og lytte på en gammel mann som snakker.

Jeg tror folk som ikke er katolikker ser på kirken som kjedelig fordi du sitter, du kneler, du reiser deg, du setter deg ned, du kneler, du reiser deg igjen, og du bare hører på noen som snakker til deg.

Men hvis du tenker på det som en handling i fellesskap med Gud, med en av dine beste venner, da er det morsomt, til og med.

Ofte når jeg er i bønn, føler jeg at Han vil slippe en tanke ned i hodet mitt som vil få meg til å le. Jeg synes at det å skjønne at Gud har humoristisk sans, er fantastisk, og gjør at jeg føler meg så mye nærmere Ham. Han er ikke luften, ikke naturen, Han er en virkelig person. Han er en som kan inspirere meg på mange måter. Og en av måtene er å inspirere meg til å le.

Alle omtaler meg som en “lattermild” person, at jeg smiler mye, og at jeg ler masse. Jeg tror at mye av det mitt forhold til Gud, og hvordan Han får meg til å ...glise.

Kom nærmere til Herren... Nærmere! Til han blir din Venn, din Fortrolige, din Veiviser . Den hellige Josemaría Escrivá, Plogfuren , nr. 680