Skriftestol med grønt lys: en utstrakt hånd

Opus Deis prelat har svar på tre spørsmål fra nyhetsbyrået Zenit. Han ser på en skriftestol med det grønne lyset tent som ”en utstrakt hånd til omvendelse”.

Hvorfor er eukaristien midtpunktet i og kilden i livet til alle kristne?

Å sette eukaristien i sentrum for det kristne liv betyr å sette Jesus i alle tings hjerte. I eukaristien er vi kalt til å gå inn i Treenighetens kjærlighet. Å gjøre den hellige messe til midtpunktet i vårt indre liv gjør oss til ett med Jesus og med Ham til ett med hele Kirken og med alle mennesker.

Den hellige Josemaría Escrivá, grunnleggeren av Opus Dei, som alltid forkynte dette, sa: ”Min sønn, hvis tabernaklet er sentrum for dine tanker og forhåpninger, hvor rikelige kommer ikke da din hellighets og ditt apostolats frukter til å bli!” I eukaristien når Jesus høydepunktet av sin selvhengivelse til menneskene. Hvis vi identifiserer oss med ham, vil han formidle til oss den samme vilje til å øke vår hengivenhet og vår tjeneste for andre.

Hvor viktig er skriftemålet og eukaristien i Opus Deis karisma?

I Opus Deis ånd er botens og eukaristiens sakramenter like viktige som i Kirken for øvrig. Som alle kristne anstrenger vi oss for å være angrende og eukaristiske mennesker med vane for å skrifte ofte og daglig delta i feiringen av den hellige messe.

Forsoningens sakrament er nært knyttet til eukaristien. Skriftemålet forutsetter at vi er bevisste på at vi er syndere og at vi tror på Guds barmhjertighet. Jesus renser oss med sitt blod, som ble utgytt for oss på korset, for at den kristne med større trofasthet skal kunne delta i Golgatas offer som hver dag gjøres nærværende i den hellige messe. Begge sakramentene fyller sjelen med glede og fred. La oss tenke på den gode røveren, som når han med egne øyne så Jesus på Golgata følte seg tvunget til å bekjenne sine synder med anger og fant den evige frelse. Jeg fremhever dette: skriftemålet er svært viktig i det kristne menneskets liv, fordi det er et gledens sakrament og gir adgang til fred og lykke som er innbefattet i eukaristien.

Den eukaristiske kongress fant nylig sted. Hvilke anbefalinger kan De gi for at skriftemålet og kommunionen kan bli mer intense og skje oftere?

Kirken har alltid lært at kraften og den sikreste tilflukt mot redsel og uro skjuler seg i tabernaklet. Det er ikke nok at hver av oss på egen hånd søker og finner Herren i eukaristien: vi burde lykkes i å ”smitte” så mange flere mulige mennesker med vårt vitnesbyrd, for også disse burde meditere over og oppdage dette makeløse vennskapet. Den åndelige kommunion er en stor hjelp til å forberede seg for den eukaristiske kommunion. For å være menn eller kvinner som er bevisste om å være Guds barn, burde vi besøke Kristus mye oftere, og ta imot ham hver dag dersom det er mulig.

"Kraften og den sikreste tilflukt mot redsel og uro skjuler seg i tabernaklet."

Når det gjelder botens sakrament ser jeg det som særskilt viktig at prestene er rause med beredskapen til å høre skriftemål: en skriftefar som er beredt, en skriftestol med grønt lys er en utstrakt hånd til omvendelse. Med tanke på dette har Benedikt XVI nylig foreslått for oss å ”følge eksemplet fra Kirkens store helgener, fra den hellige Johannes Maria Vianney til den hellige Johannes Bosco, fra den hellige Josemaría til den hellige Pio av Pietrelcina, fra den hellige Josef Cafasso til den hellige Leopold Mandic” (tale til deltakerne på kurset som ble organisert av Det apostoliske pønitentiariat, 2011).