Johannes Paul II: ”Du har kommet til Finland for å gjøre Opus Dei.”

Paven løftet blikket og så fast på ham: ”Den beste måten du kan hjelpe Kirken på”, sa han, ”er ved å gjøre Opus Dei.” I 1989 var Barto Menchen en av de 13 katolske prestene i Finland. Dette er hans erindring.

Fader Barto Menchen hilser på pave Johannes Paul II i Finland.

Sommeren 1989 bodde jeg i Finland. Jeg hadde kommet fra Sverige to år tidligere for å starte Opus Deis faste arbeid. Denne sommeren ble meget spesiell for de nordiske land, fordi de for første gang fikk besøk av paven.

I Finland kunne jäähalli-en (issalen) i Helsinki uten vanskelighet romme katolikkene. I denne salen feiret man den hellige mess, der et stort antall protestanter også var tilstede.

Før messefeiringen spiste de 13 katolske prestene fra Finland sammen med pave Johannes Paul II i biskopens hus. Jeg husker at en sogneprest fra Estland sluttet seg til oss, etter at han hadde klart sammen med noen sognebarn å få utreisetillatelse fra sitt land – som på det tidspunkt ennå var en del av Sovjetunionen.

Frokosten ble uforglemmelig

Johannes Paul II ledet samtalen. Han interesserte seg for alt, og han spurte hver enkelt om hans presteoppgaver. Da han henvendte seg til meg, fortalte jeg om det apostoliske arbeid som vi fra Opus Dei var i ferd med å starte. Han lot meg imidlertid ikke snakke ferdig, men avbrøt meg derimot på en vennig måte og sa: ”Det er ikke nødvendig at du forteller meg mer. Din prelat i Roma har allerede fortalt det.”

Jeg ble en smule forbauset. Selv om jeg visste at biskop Álvaro del Portillo hadde vært sammen med ham før hans besøk, trodde jeg ikke at han med så mange ting i sitt hode og i sitt hjerte var så oppmerksom på hva vi gjorde.

Deretter forklarte paven oss alle detaljert om Den hellige ånds gaver som ligger forut for de initiativer som har oppstått i Kirken for å gi lekfolkets liv ny energi. Han hentydet til Opus Deis arbeid, og til hvordan dens ånd tjente alle land og kulturer.

Paven gjorde det helt klart for prestene som var tilstede at vi alle var nødt til å hjelpe hverandre, og sammen utføre det personlige pastorale arbeid som var spredt ut over hele landet.

Derfor var det spesielt relevant for meg det Johannes Paul II sa til med ved avskjeden. Vi trådte frem en for en for å motta en minnemedalje og en rosenkrans av ham. Han så fast på meg og sa: ”Du er kommet til Finland for å gjøre Opus Dei, og den beste måten du kan hjelpe Kirken på er nettopp ved å gjøre det.”