● Det som er kjent som Maria Magdalenas evangelium er et gnostisk dokument, opprinnelig skrevet på gresk, funnet i Oxyrrhinchus, (i det nordlige Egypt) som en tekst i to fragmenter:
– et papyrus fra det tredje århundre (P. Ryl. III, 463 og P. Oxy. L 3525)
– og et annet fragment oversatt til koptisk (*) fra det femte århundre (Papyrus Berolinensis 8502). Begge ble publisert mellom årene 1938 og 1983.
– men den opprinnelige teksten ble sannsynligvis skrevet i det andre århundre.
► Maria, sannsynligvis Maria Magdalena, selv om hun aldri kalles annet enn Maria – blir sett på som kilden til en ”hemmelig åpenbaring” siden det virker som hun hadde et nært forhold til vår Herre.
● I den fragmenterte teksten som er tilgjengelig i vår tid, er det detaljer om et møte som disiplene spør den oppstandne Kristus om og han svarer dem.
► Kristus sender dem så ut for å forkynne det glade budskap for hedningene og deretter forlater han dem. Disiplene blir tilbake, triste, og uten tro på at de kan fullføre oppgaven. Maria oppmuntrer dem til å fortsette med det de har blitt bedt om å gjøre.
► Peter ber Maria om å overbringe til disiplene de ordene de ikke har hørt fra Jesus, siden de visste at ”Jesus elsket henne høyere enn resten av kvinnene”. Maria forteller om en av sine visjoner, full av gnostiske antydninger. På bakgrunn av en verden som er i ferd med å gå i oppløsning, forklarer Maria de vanskeligheter sjelen må gjennomgå for å åpenbare dens sanne åndelige natur idet den stiger opp til sitt evige hvilested.
► Når hun avslutter fortellingen om denne visjonen, tror ikke Peter og Andreas på henne. Peter tviler på om Herren foretrakk henne fremfor de andre disiplene, og Maria begynner å gråte. Levi forsvarer henne (”Du Peter, har alltid vært så bråsint”) og anklager Peter for å angripe Maria.
► Så oppmuntrer Levi disiplene til å godta at Herren foretrakk Maria fremfor dem selv, og ber dem gå og forkynne evangeliet. Deretter drar de ut.
● Dette er hele vitnesbyrdet som er igjen av de fragmenterte tekstene av dette evangeliet. Sannelig ikke mye. Noen forfattere har ønsket å se apostlenes motstand mot Maria (som også til en viss grad finnes i Thomasevangeliet , Pistis Sophia , og i det greske Egypterevangeliet ) som en avspeiling av eksisterende konfrontasjoner innen Kirken i det andre århundre. Det kunne bety at den offisielle Kirken ville stå i motsetning til de esoteriske åpenbaringene og lederskapet fra en kvinne.
● Når man tar i betraktning disse tekstenes gnostiske natur, er det mer sannsynlig å anta at disse ”evangeliene” ikke representerer de virkelige omstendighetene innen Kirken, men gjenspeiler spesifikke konflikter og antipatier mot Kirken. Vi kunne si at en ide som kommer fra en sekt, ikke bør strekkes for langt i et forsøk på å forstå mer generelle omstendigheter i en større virkelighet. På samme måte som vi vet at et unntak aldri bør bli regelen.
(*) I moderne språk brukes betegnelsen koptisk om de kristne innbyggerne i Egypt, spesielt medlemmene i den koptiske ortodokse kirke. Arabiske historikere, som al-Maqrizi, bruker den arabiske varianten av ordet i betydningen alle innbyggere i Egypt før islam kom, uavhengig av religion. Noen moderne egyptiske nasjonalister bruker ordet kopter på en lignende generell måte for å betegne enhver innbygger i Egypt.