”Gud finnes: Jeg har møtt ham”

Alain Voirol er gift, har sju barn, er en sveitsisk militær elektroingeniør som møtte Opus Dei da han underviste på en ingeniørhøyskole i Elfenbenskysten. Han forteller om hvordan det å være medlem i prelaturet har påvirket resten av hans liv.

Vitnesbyrd
Opus Dei - ”Gud finnes: Jeg har møtt ham”

Hva tiltrakk deg ved Opus Dei?

Som André Frossard sa: ”Gud finnes: Jeg har møtt ham” ... takket være Opus Dei! Alle er kalt til å møte Ham. For meg var det midt i verden, midt i arbeidet mitt, her i Abidjan, at dette store eventyret begynte. En liten plakat på oppslagstavlen på ingeniørhøyskolen der jeg underviste tilbød et kurs om den kristne tro. Som alle andre kurs Opus Dei tilbyr, var det utmerket. Det var omhyggelig strukturert og rasjonelt. Det spilte ikke på følelser, men appellerte til din intelligens. Det var vitenskapelig!

Følelsene kommer etterpå, i bønnene dine, i din personlige samtale med Gud.

Hva har forandret seg i livet ditt takket være medlemskapet i Opus Dei?

Ingenting! Jeg er fremdeles 100 % opptatt av de samme aktivitetene som før: jobben, det militære, familien min, hobbyer. Men på dypet er alt forandret. Jeg ble såret i barndommen av mine foreldres skilsmisse, men jeg klarte å overvinne det og til og med takke Gud for denne prøvelsen som åpnet øynene mine. Og her er vi 30 år senere, med en stor familie, skjønne barn, til og med barnebarn! Å oppdage hva Gud ønsker med ekteskapet har fylt oss med stor glede. Utdanningskurs som vi har delt med mange andre ektepar har også beriket oss. Dette er også Opus Dei: Å lære, be og spre glede hvor du enn er.

Hvordan helliggjør du arbeidet ditt?

Alle sveitsere vet hvordan man skal arbeide godt: det er å arbeide omhyggelig, effektivt og raskt. Men disse egenskapene virker noen ganger forgjeves. Som kristne kan vi legge til respekt, godt humør, det å være positiv og forståelsesfull... kjærlighet! Jeg synes at å helliggjøre arbeidet betyr å sette mennesket på førsteplass. Men det er ikke alt! Da jeg snakket med en venn om helliggjørelsen i å stoppe for rødt lys, svarte han raskt: Men hva med de gule lysene? Så det å sette mennesket på førsteplass er vel og bra, men det er enda bedre å sette Gud på førsteplass.