"Enrique, det viktigste er friheten"

Før betraktet Enrique Opus Dei med en viss skepsis. Men i 1980 traff han den hellige Johannes Paul II og den salige Álvaro del Portillo på en reise til Roma.

Vitnesbyrd
Opus Dei - "Enrique, det viktigste er friheten" Den hellige Johannes Paul II spurte om jeg også tilhørte Opus Dei, og jeg svarte at det gjorde jeg ikke. Da så han på min kone og sa: "Og hva holder du på med?

"Jeg heter Enrique Gómez Carillo og er 69 år. Jeg er pensjonist og har trukket meg tilbake fra nesten alt, unntatt fra å være bestefar, et yrke jeg utfører med alvor og entusiasme! Jeg har fem barn, og hittil 16 barnebarn.

I 1980 var jeg i Roma for å treffe paven, han som i dag er den hellige Johannes Paul II. Min svigerfar var fra samme sted og en god venn av kardinal Martinez Somalo, og derfor ble vi mottatt i privataudiens.

Vi var i alt 15 personer. Da paven kom inn, ble vi stående i en halvsirkel rundt ham, med mine svigerforeldre i første rekke. Paven hilste på oss alle, en etter en, og ga en rosenkrans til hver av oss. Noen nevnte for paven at de tilhørte Opus Dei. Min kone også, hun sa at hun var medlem av Opus Dei og at hun var gift. Paven spurte hvem hun var gift med... og der sto jeg! Han spurte om jeg også tilhørte Opus Dei, og jeg svarte at det gjorde jeg ikke. Da så han på min kone og sa: "Og hva holder du på med?" Jeg spurte om det egentlig var nødvendig å være med i Opus Dei. Paven, som snakket med oss på spansk, fant ikke det rette ordet for å svare. Han lo, og det gjorde mine svogre også, og for å hjelpe ham, sa jeg: "Det har sine fordeler". Han lo høyt og sa: "Ja, det har sine fordeler, mange fordeler" og fortsatte å snakke med de andre.

Den salige Álvaro del Portillo omfavnet meg og sa at jeg ikke måtte føle meg under press, at friheten til å velge var det viktigste

Dagen etter ble vi mottatt av Álvaro del Portillo, som hadde hørt hva som var skjedd. Etter å ha hilst på mine svigerforeldre, kom han rett bort til meg som satt på en stol i bakerste rekke. Han omfavnet meg og sa at jeg ikke måtte føle meg under press, at friheten til å velge var det viktigste.

Jeg satte stor pris på hva han sa, og følte meg lettet. Så meget, at det tok fem år før jeg bestemte meg for å bli medlem i Opus Dei!

På to dager var jeg så heldig å treffe en helgen og en salig.