Baytree Centre beskrives av noen som ”en oase midt i Brixton”. Senteret ligger sentralt i Brixton, og er en del av bydelen Lambeth i London. Det ligger i et strøk med stort etnisk mangfold blant innbyggerne, et vibrerende samfunn, som avspeiler mye kulturell rikdom.
Dette området trekker til seg en stor andel av immigrantene og flyktningene fra Afrika, Asia, Latin-Amerika og Øst-Europa, men er en av de dårligst stilte områdene i England. Ifølge en offisiell statistikk er den sosiale nøden blant innbyggerne i Lambeth en av de høyeste i landet. Det blitt sett på som den sjuende fattigste sone i England og den tolvte fattigste i hele Storbritannia.
For å oppnå godt arbeid
Opprinnelsen til arbeidet som gjøres i Baytree kan man finne nettopp i den manglende velstanden hos innbyggerne i dette området av byen, i motsetning til de andre.
Marie Claire Irwin, som var blant de første frivillige, og som i dag er kursleder, forklarer at de i tiden før 1985 begynte å utvikle noen aktiviteter med støtte fra Dawliffe Hall Educational Foundation (DHEF), som er en stiftelse med målsetningen å utdanne og hjelpe mennesker uten tanke på fortjeneste. ”Det var påfallende hvor stort behov jentene og kvinnene i Brixton hadde for oppmerksomhet. Uten at vi la merke til det, begynte aktivitetene å øke. Vi lagde en undersøkelse i området for å finne frem til de viktigste behovene. Resultatet viste at de ønsket å få kunnskap og ferdigheter som ville gjøre dem i stand til å finne et godt arbeid: informatikk, engelsk, ernæringslære, gymnastikk, barnepleie og hygiene ved barnepass. Så begynte vi å lete etter noen hensiktsmessige lokaler der vi kunne undervise osv.
I 1987 fant vi en bygning som besto av noen tomme lagre, som var halvveis revet. I 1995 var de blitt omskapt til et profesjonelt utdanningssenter med klasserom med datamaskiner, store møterom, kontorer, en liten kafé osv. Vi begynte å bruke dette stedet etter at bare ett rom var satt i stand, samtidig med at vi søkte om pengestøtte for å kunne gjøre resten av bygningen brukbar. I årevis gikk vi rundt omringet av håndverkere,” minnes Marie Claire.
Sosial fattigdom
Takket være hjelp fra privat sektor, den lokale kommunen og europeiske fond, kan senteret nå ikke bare tilby profesjonelle kurs, men også noe som er enda viktigere: en atmosfære der den personlige utvikling i alle sine dimensjoner kan finne sted.
”Brixton har et samfunn med mange etniske grupper, der en stor del av befolkningen er flyktninger og med høy prosentdel av arbeidsledige og kriminelle. Det finnes økonomisk fattigdom, men den verste fattigdommen er den sosiale. Mange av kvinnene er svært isolerte, jeg har møtt noen kvinner som har bodd her i 20 år og som ennå ikke snakker engelsk. Min reaksjon i slike situasjoner og mitt ønske om å kunne arbeide effektivt og vedvarende for å forbedre dem,” sier Marie Claire, ”kommer av at jeg ofte tenker på det den hellige Josemaría lærte oss. I en av bøkene hans, for eksempel den som heter ” Christ is passing by ”, skriver han: ”Det finnes ikke mer enn en rase, Guds barns rase. Det finnes ikke mer enn en hudfarge, Guds barns hudfarge. Og det finnes ikke mer enn ett språk: det som taler til hjertet og hodet, uten lyden av ord, men som lar oss bli kjent med Gud, og som gjør at vi elsker hverandre.” Hans bekymring dreide seg både om menneskehetens store kriser, som rammer mengdene, men også om de problemer og byrder vi finner hos de som står oss nærmest, og han sa bestemt at den tid er forbi, hvor vi kan gi ”noen småskillinger og noen gamle klær”. Det vi skal gi er hjertet og våre liv!
Denne kristne overbevisningen er dypt innpreget i de menneskene som arbeider på Baytree Centre, og får dem til å sette pris på hver person uten hensyn til etnisitet eller sosial stilling.
”Derfor kommer det ikke bare katolikker og kristne til senteret. Vi er åpne for alle: vi er her for å hjelpe enhver kvinne som trenger hjelp. Vi er her fordi vi ønsker å være til hjelp for samfunnet, og på en spesiell måte bidra til å utvikle dette lokalsamfunnet. Baytree ble startet for å fylle et tomrom i dette strøket, slik at kvinnene kan oppdage verdien i deres familieliv og lære å kombinere det med et profesjonelt arbeid utenfor hjemmet når det er nødvendig. Vi forsøker å styrke familiene ved å hjelpe kvinnene og på den måten kunne gjenoppbygge det sosiale nettverket i området.”
