Ekteparet Alvira

20. september 2012 ledet kardinal Ruoco, erkebiskop av Madrid, avslutningen av bispedømmefasen for helgenkåring av Guds tjenere Tomas og Paquita Alvira, som begge var medlemmer i prelaturet Opus Dei.

De som har lest Vasquez de Pradas biografi om den hellige Josemaría vil huske Tomas Alvira, en ung doktorgradsstudent som krysset Pyreneene saommen med den hellige Josemaría i november 1937, for å unnslippe den religiøse forfølgelsen under den spanske borgerkrigen. Da krigen var slutt, i 1939, giftet han seg med Paquita Dominguez og de fikk etter hvert ni barn.

Tomas ønsket å bli med i Opus Dei som den første supernumerario, men den hellige Josemaría ba ham om å vente til Kirken hadde gitt full godkjenning til denne vei til hellighet for ektepar. Tomas ble med i Opus Dei i 1947, og hans kone Paquita i 1952.

Under seremonien talte Pilar Alvira, parets fjerde barn, om foreldrenes ”store evne til kjærlighet. Atmosfæren hjemme hos oss var full av kjærlighet, fordi de henga seg selv for oss og lærte oss å gjøre det samme for andre.”

Bispedømmefasen av helgenkåringsprosessen for Guds tjenere Tomas og Paquita Alvira ble formelt avsluttet 20. september 2012 av erkebiskop av Madrid, Cardinal Ruoco. Parets åtte gjenlevende barn var til stede ved seremonien.

Vitnesbyrdene og dokumentene som ble samlet inn i løpet av den tre år lange bispedømmeprosessen har blitt sendt til Roma og blir nå undersøkt av Kongregasjonen for helgenkåringer.

Tomas og Paquita på et bilde da de var forlovet. De møttes i 1926, på en studietur til Barcelona.

Under avslutningsseremonien sa kardinal Ruoco: ”Vi har her et eksempel på kallet til hellighet som Det annet Vatikankonsil hevdet er det universelle kall for alle døpte, en vei som den hellige Josemaría Escrivá belyste og spredde fra 1928.”

I 1971 var de i Roma og møtte den hellige Josemaria, en god venn av Tomas helt fra de ble kjent med hverandre 1. september 1937.

For erkebiskopen av Madrid ”bekrefter denne helligkåringsprosessen, som Benedikt XVI sa, at det å være en helgen ikke betyr å gjøre merkelige og spektakulære ting, eller å være mennesker uten feil. Snarere betyr det en uavbrutt kamp for å forbli forent med Gud i dagliglivet, med en dyp omsorg for andre.” Kardinal Ruoco uttrykte glede over å se det voksende antall lekfolk som befinner seg i en helgenkåringsprosess, og understreket at ”Kirken ønsker å fremholde som modeller på hellighet for oss folk som har levd deres ekteskapelige kall på en helhetlig måte.”

Under seremonien talte Pilar Alvira, parets fjerde barn, om foreldrenes ”store evne til kjærlighet. Atmosfæren hjemme hos oss var full av kjærlighet, fordi de henga seg selv for oss og lærte oss å gjøre det samme for andre.”

Ekteparet Alvira drømte om å bli kjent med fjerne steder. Her er de på en tur til San Sebastian.

Tomas Alvira ble født i Villanueva de Gallego, nær Saragossa, 17. januar 1906 og døde i Madrid 7. mai 1992. Etter å ha tatt en doktorgrad i kjemi, underviste han ved Det naturvitenskapelige institutt i Madrid.

Paquita Dominguez var født i Borau, nær Huesca, 1. april 1912 og døde i Madrid 29. august 1994. Hun arbeidet som lektor under den spanske borgerkrigen. Ved slutten av krigen, 16. juni 1939, giftet hun og Tomas seg i Saragossa. De fikk ni barn, men den eldste, Jose Maria, døde da han var fem år gammel.

De var trofaste mot Opus Deis spiritualitet, og videreformidlet til sine barn og til mange andre mennesker gode eksempler på et kristent liv og et kristent ekteskap, på ”et lysende og muntert hjem” som den hellige Josemaría pleide å si.

De strebet etter hellighet ved en heltemodig og vedvarende praktisering av de kristne dyder. Den hellige messe var sentrum og roten i deres indre liv. Støttet av guddommelig nåde og et liv i Guds nærvær ga de sine vanlige daglige aktiviteter en overnaturlig mening.

Begge opplevde smertefulle sykdommer mot slutten av livet, og de overga sine lidelser til Gud med en dypt åndelig holdning.