"Josemaria's First Holy Communion" (from Life of St. Josemaria for Children)

Den hellige Josemarías foreldre hadde trykt dette kortet for å markere hans første hellige kommunion.

Det var festdagen for St. Georg, den lokale vernehelgenen, det skjedde i skolekapellet i piaristenes skole i Barbastro.

Han var bare 10 år gammel.

Hans foreldre José og Dolores underviste ham i katekismen.

Han ble også forberedt av en piaristprest, som lærte ham en bønn som han husket hele livet, og som han senere lærte bort til tusenvis av mennesker.

”Herre, jeg ønsker å motta deg

med den renhet, ydmykhet og fromhet

som din hellige Mor mottok deg;

med helgenenes ånd og glød.”

Ikke alt gikk bra den dagen.

Tradisjonen tro krøllet en frisør håret hans med en varm krølltang.

Men ved et uhell fikk han et lite brannsår.

Lille Josemaría sa ingenting for ikke å gjøre moren engstelig, men ofret smerten til Jesus.

Det var et lite offer å gi for en så viktig dag.

Mange år senere sa han at da han mottok den hellige kommunion

ba han for sine foreldre og søstre og ba Jesus om gaven å aldri miste ham. Og hans bønn ble hørt:

han tenkte alltid at den dagen tok Herren bolig i hans hjerte.

Benedikt XVI ba Jesus om noe lignende da han mottok sin første hellige kommunion.

Han mintes dette 15. oktober 2005, ved et møte med barn på Petersplassen.

”Jeg husker min førstekommunionsdag meget godt.

Det var en nydelig søndag i mars 1936, for 69 år siden.

Det var en solskinnsdag, kirken var vakker, det var musikk...

Det var så mange flotte ting der som jeg ennå husker.

Det var omtrent 30 av oss, gutter og jenter fra min lille landsby som ikke hadde mer enn 500 innbyggere.

Men i sentrum av mine glade og vakre minner er dette –

jeg forsto at Jesus hadde kommet inn i hjertet mitt,

at han virkelig var kommet til meg.

Og med Jesus var Gud selv hos meg.

Og jeg forsto at dette var en kjærlighetens gave som er mer verd

enn alle andre ting livet kan gi.

Så den dagen var jeg virkelig fylt av en stor glede,

fordi Jesus kom til meg og jeg forsto at et nytt stadium i mitt liv begynte, jeg var ni år gammel,

og det var derfor viktig

å være trofast mot dette møtet,

mot denne kommunionen.

Jeg lovet Gud så godt jeg kunne:

”Jeg vil alltid være hos deg”,

og jeg ba til ham: ”men fremfor alt vær du hos meg”.