Den andre koden

17. mai 2006. Nedenfor følger pressemeldingen fra Opus Deis informasjonskontor i Roma i anledning Da Vinci-kodens filmpremiere.

Press releases and statements

”I dag løfter Sony Pictures hemmelighetens slør bort fra filmen Da Vinci-koden. Romanens fornærmende karikaturer av Jesus Kristus, kristendommens historie, Den katolske kirke og Opus Dei har alle blitt beholdt i filmen. Deres krenkende effekt har til og med blitt større siden bilder er mer kraftfulle i sitt språk.

Sony har også bekreftet at det ikke i forkant av filmen vil komme noen melding som tydeliggjør at enhver likhet med virkeligheten er en ren tilfeldighet.

Mange katolikker, andre kristne, jøder, muslimer og andre mennesker av god vilje har hevet stemmen og bedt Sony om respekt for religiøse overbevisninger. Vi har således ikke appellert om å få noen særbehandling. Heller ikke har vi ønsket å begrense noens ytringsfrihet. Fra første stund har vi appellert til Sonys følelse for menneskelig hensyntaken og ære. Denne appellen har beklageligvis ikke fått gehør.

Denne appellen om hensyn og respekt står på linje med de forpliktelser overfor samfunnet som Sony har pålagt seg selv.

I den etiske koden (Code of Conduct) som Sonygruppens høyeste ledelse vedtok 23. mai 2003 leser man blant annet følgende:

”Med tanke på at skikker og oppførsel som er akseptert i én kultur eller på ett område kan oppfattes forskjellig i andre kulturer og områder, bør Sonys personell være nøye med å respektere forskjellige kulturelle og lokale forskjeller når de oppfyller sine oppgaver” (paragraf 1.3).

På arbeidsplassen må ingen fornærme andre for deres etniske tilhørighet eller religion, heller ikke spøke eller komme med kommentarer eller opptre på en måte som kan skape et fiendtlig arbeidsmiljø” (paragraf 2.4).

Når det gjelder markedsføring og PR forplikter Sony seg til ikke å bruke falsk reklame som villeder eller baktaler andre (jf. paragraf 3.4).

En høytstående leder i Sony har nylig påpekt i et handelstidsskrift at ”Sonys bedrift har en direkte eller indirekte innflytelse på de samfunn der bedriften virker”. En annen konstaterer at ”etikk og integritet må være en del av bedriftens DNA”. En tredje forsikrer at ”en bedrift ikke kan ha noen fremgang om den ikke respekterer det miljø og det samfunn der den virker”.

I de siste månedenes appeller til Sony har ingen bedt dem om å gjøre mer enn å leve opp til Sonys egne etiske retningslinjer. Dessverre har Sonys handlinger og ord ikke stemt overens. De har snarere fornærmet hundrevis av millioner kristne. Målet – økonomisk fortjeneste i dette tilfellet – helliger ikke midlene. Det er likevel angriperen som mister sin verdighet, ikke offeret.

Imidlertid handler det ikke her om å dømme noen persons hensikter. Spørsmålet er om denne filmen følger Sonygruppens egne etiske kode, eller om vi også i dette tilfellet står overfor nok en kode som ”bare er fiksjon” og der enhver likhet med virkeligheten er en ren tilfeldighet.

Liksom for to tusen år siden er Kristus fortsatt ”en anstøtsstein og en dårskap” for mange. Men mange mennesker tar fremdeles imot troens gave og tror fullt og fast at Jesus er Guds Sønn, menneskets forløser, som kom til verden for å spre kjærlighet. Av det onde kan Gud frembringe det gode. De siste månedenes hendelser kommer til å lede mange troende til å gjenoppdage dybden og skjønnheten i den kristne tro.

Denne triste men forbigående episoden kommer til å bli glemt. La oss håpe at det vi har lært om gjensidig forståelse og respekt ikke blir glemt.”

Manuel Sánchez Hurtado. Opus Deis informasjonskontor i Rom.

  • Manuel Sánchez Hurtado, Opus Deis informasjonskontor i Rom.